Till startsida
Webbkarta
Till innehåll Läs mer om hur kakor används på gu.se

Doktorandkurser 2008

Kurs i skrivande och praktisk kunskap, 7,5 hp

Hva er livserfaring? Stiller vi dette spørsmål, kunne vi kanskje svare: Jo, det er vår erfaring og opplevelse av å leve. Ethvert menneske har jo et bevisst og refleksivt forhold til sitt liv, noe vi gjerne fremhever som et fortrinn mennesker har fremfor dyr. Men vi har ikke bare en opplevelse av å leve, i den forstand at vi har et refleksivt forhold til eget liv. Vi opplever også at noe står på spill i dette livet vi lever og opplever. Det er hele tiden noe vi vil oppnå, noe vi vil realisere. Ja, vi kunne til og med si at livet fremtrer som noe som krever virkeliggjørelse, at det fremtrer som noe slags prosjekt. (Se Lindseth, 2005; MacIntyre, 1985.) Men det er så uklart hva dette “prosjekt” går ut på, – vi er jo kommet inn i det gjennom livet, ikke som følge av en bestemt beslutning –, at mange sikkert vil avvise den tanke at livet har prosjektkarakter. Forsøker vi imidlertid å fortelle frem hva vår livserfaring handler om, kan vi vel ikke unngå å fornemme en sammenheng og helhet i våre livsbestrebelser. Da kommer vi i det minste inn i en undring om vårt mulige livsprosjekt. Og vi ser da at dette prosjekt allerede har uttrykt seg i vårt liv og vår handling, før vi forsøker å fortelle hva vi holder på med. “Man is in his actions and practice, as well as in his fictions, essentially a story-telling animal” (MacIntyre, 1985, s. 216).

Hva livets prosjekt går ut på, blir kanskje for kunstnere et særlig påtrengende spørsmål: Hva vil jeg få til med mitt liv og min kunst? Slik spørsmålet blir viktig, blir forsøkene på svar ofte risikable. Utvendige og lettvinte forklaringer kan virke banaliserende. Og vi kan oppfatte at intellektuelt avanserte perspektiver på egen kunstnerisk virksomhet ikke fanger inn det vesentlige og levende i den egne kunsten. Kanskje opplever vi da at det er den kunstneriske virksomheten selv som avgir det sikreste “svar”. Der fremtrer jo “prosjektet” konkret, der viser vi jo hva vi vil som kunstnere. Men dermed blir også spørsmålet viktig: Hva er det vi vil, hva er det vi vil uttrykke og realisere, hva er det som står på spill i den egne kunstneriske virksomheten? Derfor kan det oppleves som verdifullt og nyttig å innrette et rom for refleksjon der dette spørsmål blir utgangspunkt for undring. Opplever vi da at vi mangler et likefrem språk der erfaringen som kunstner kan fanges inn, blir dette i seg selv interessant. Kanskje kan vi vise hva vi gjør og vil, kanskje må vi finne opp et språk, kanskje blir det viktig å si noe om hva mangelen på språk gjør med oss, kanskje kan vi bedre forstå de muligheter, men også farer og fristelser som tilbudet av et akademisk språk og akademiske teorier representerer, kanskje kan vi bedre forstå begrensningene i et teoretisk begrepsspråk, kanskje kan vi undre oss over hva vi åpner opp for og inviterer til med den egne kunsten, kanskje kan vi si noe om hvordan kunstnerisk skapende handling og verbal refleksjon over denne handling gjensidig betinger og påvirker hverandre? Det blir viktig å reflektere over egen virksomhet som kunstner, kanskje nettopp fordi det viser seg at vi vanskelig kan fange inn det kunstneriske prosjekt i et presist verbalspråk, i et språk med vitenskapelige ambisjoner.

Syfte
Kurset i “skrivande och praktisk kunskap” vil åpne et rom for refleksjon over egen kunstnerisk praksis. I dette rom kan vi undre oss over denne praksis – og over den oppgave vi opplever vi har (eller kanskje den kamp vi opplever vi står i) når vi skal reflektere over den. Det blir spennende å se hva dette refleksjonsrom kan bety for egen kunstnerisk aktivitet. Vil det overhodet få betydning? Men i møte med en akademisk verden som forventer at vi skal foreta bestemte teoretiske grep for å fange inn den egne kunstneriske virksomheten, synes refleksjonsrommet å bli særlig viktig som et sted der vi kan fastholde den egne erfaringen.Metoden for denne fastholdelse er essayskrivingens metode (– se Bech-Karlsen, 2003). Vi tar utgangspunkt i egne erfaringer som kunstnere og forsøker å utvikle en refleksjon ut fra disse erfaringer som kan gjøre dem forståelige for oss selv og andre. (Hvordan vi konkret skal gjøre dette, vil vi ta opp på kurset.) Den kunnskapen vi vil synliggjøre og utvikle gjennom metoden, er den egne praktiske kunnskapen (se Nergård et al., 2005) vi har som kunstnere.

Undervisning
Undervisningen sker genom litteraturstudier, gemensamma seminarier och eget essäskrivande.

Förkunskapskrav
Antagen till utbildning på forskarnivå vid konstnärliga fakulteten, Göteborgs universtet. Kursen vänder sig främst till doktorander antagna 2007-2008, men även doktorander antaga tidigare kan i mån av plats delta.

Examination
Examination sker genom inlämning av egen essä, och läsning och reflekterande av de andra kursdeltagarnas essäer och den obligatoriska kurslitteraturen. Kursledare tillika kursexaminator är Anders Lindseth, professor vid HDK (Högskolan för design och konsthantverk), Göteborgs universitet och professor vid Senter for praktisk kunnskap, Høgskolen i Bodø, Norge.

Betyg
Endast betygen Godkänd och Icke godkänd används.

Kurslitteratur
Aristoteles, Den Nikomakiske etikk, bok 1, 2 og 6. (Finnes i en rekke oversettelser til engelsk, men også i oversettelser til svensk og norsk. Stigens oversettelse til norsk anbefales fremfor den svenske oversettelsen.)

Bech-Karlsen, Jo (2003) Gode fagtekster. Essayskriving for begynnere. Oslo: Universitetsforlaget.

Hammarén, Maria (2002) “Yrkeskunnande, berättelser och språk.” Dialoger, nr. 61, s. 5-14.

Larsson, Hans (1997) Intuition. Några ord om diktning och vetenskap. (Med förord av Ingela Josefson.) Stockholm: Föreningen Dialoger.

Janik, Allan (2003) “Tacit Knowledge, Analogy and Metaphor.” I: E. Erson & L. Öberg (red.), Erfarenhetens rum och vägar. 24 texter om kunskap och arbete. En vänbok till Ingela Josefson, s. 190-203. Tumba: Mångkulturellt centrum, Botkyrka.

Johansen, Anders (2003) Samtalens tynne tråd. Skriveerfaringer. Oslo: Spartacus Forlag.

Josefson, Ingela (1991) Kunskapens former. Det reflekterade yrkeskunnandet. Stockholm: Carlssons Bokförlag.

Lindseth, Anders (2004) “Dannelsessnobbismen: et misforstått dannelsesideal i høyere utdanning.” Uniped, 27, s. 64-67.

Lindseth, Anders (2005) “Is Bildung ein mögliches Ziel Philosophischer Praxis?” I: A. Lindseth, Zur Sache der Philosophischen Praxis. Philosophieren in Gesprächen mit ratsuchenden Menschen, s. 212-229. Freiburg/München: Verlag Karl Alber.

MacIntyre, Alasdair (1985) Ch. 15: “The Virtues, the Unity of a Human Life and the Concept of a Tradition.” I: A. MacIntyre, After Virtue – a Study in Moral Theory (2nd ed.), s. 204-225. London: Duckworth.

Meløe, Jakob (2003) “Steder.” I: E. Erson & L. Öberg (red.), Erfarenhetens rum och vägar. 24 texter om kunskap och arbete. En vänbok till Ingela Josefson, s. 107-117. Tumba: Mångkulturelt centrum, Botkyrka.

Molander, Bengt (1993) Kunskap i handling. Göteborg: Bokförlaget Daidalos. (Boken er kommet i en senere, litt revidert utgave.)

Nergård, Jens-Ivar et al. [PhD-utvalget ved Profesjonshøgskolen, Høgskolen i Bodø] (2005) Praktisk kunnskap – som erfaring og som forskningsfelt. HBO-rapport 10/2005. Bodø: Høgskolen i Bodø.

Nordenstam, Tore (2000) Fra kunst til vitenskap. Humanvitenskapenes grunnlag i et historisk perspektiv. (Utvidet utg.) Bergen: Fagbokforlaget.

Nordenstam, Tore (2005) Eksemplets makt. Dialoger, nr. 69-70.

Olsen, Ruth (2003) “Å se nye sider ved egen yrkespraksis.” I: E. Erson & L. Öberg (red.), Erfarenhetens rum och vägar. 24 texter om kunskap och arbete. En vänbok till Ingela Josefson, s. 81-92. Tumba: Mångkulturellt centrum, Botkyrka.

Creation :: Knowledge – Doxology for Artistic Research, 7,5 hp

The course is a continuation and a development of the perspectives that were opened by Professor Anders Lindseth in the introductory course for new PhD students in 2007. Nevertheless, we warmly welcome PhD students who did not attend Professor Lindseth’s course and who are not yet familiar with these perspectives of practical knowledge.

The course will enable students to create an adequate and relevant theoretical platform from which they can pursue, develop and reflect upon their artistic work. Moreover, it will them give access to interesting discursive meeting-places where the participants’ own universe of concepts may productively interact with the conceptualities and practices of contemporary philosophy. The course will be held in Swedish.

General presentation of the argument of the course Creation :: Knowledge

Human creation is not only something that is done intentionally, by an individual intending to create a more or less definite something. The most common (and perhaps most insidious) forms of human creation are not attributable or reducible to individual, conscious intentions – at least not in simple or obvious ways. Colours, to take one of the French philosopher Cornelius Castoriadis’ favourite (and problematic) examples, do not exist in nature. They are, according to him, human creations, made possible by light of different frequencies, by our biological set-up and by cultural factors. Thus, for Castoriadis, creation is not only a cultural and social but also an embodied phenomenon. It would hardly make sense to ask for the intentions lurking behind the creation of orange, or to try to find out the intended meaning of the visual spectrum.

Refusing to divide our human world into supposedly distinct realms such as biology versus culture, practice versus theory, Castoriadis is not the first to reason along these lines. For instance, before him both Ernst Cassirer and Jacques Derrida have advanced consonant explanations of how sense and meaning emerges in the human world. In developing their respective perspectives, through concepts such as radical imagination (Castoriadis), symbolic pregnance (Cassirer) and “différance” (Derrida), they all address different aspects of the same basic phenomenon of world-making as an ineluctable part of the human existence. And in this art of world-making, politics, philosophy and technology all partake.

If this approach to the current scientific as well as cultural situation is valid, then we need to address the problems of creation and its relation to knowledge, not only in connection with art and artistic research, but also at the very core of the scientific and political endeavour.

The consequences are far-reaching: We need to question not only the traditional, mainstream understanding of notions such as knowledge, truth, subjectivity, objectivity, reality etc., but also the received dichotomistic polarisations within western thought.

This course is about how such a questioning could start. Its point of departure is a radical critique of the distinction between practice and theory, what limits and what possibilities it reveals and opens up. The path taken will be explored from a doxological perspective, drawing on and developing the way of thinking about these matters that I have developed in several publications during the last couple of years.

More specifically, the aim of the course is to spell out, in detail, how one may conceptualise and put into work the relations between creation and knowledge today, why it is necessary to do so and what it may imply –in relation to artistic research, artistic work and thinking in general.

Mats Rosengren


Organisation of the course
Through discussions and critique of the relevant aspects of the philosophies of, among others, Cornelius Castoriadis, Ludwick Fleck, Pierre Bourdieu and Ernst Cassirer, the course will deepen and develop the perspective presented in Mats Rosengren’s Doxologi (2002).

The course consists of lectures, seminars, presentations of the students’ own projects and required reading of approximately 500 pages – as well as individually chosen literature, of approximately 500 pages, relating specifically to the participant’s work.

The participants will convene for three full day workshops in March, April and May 2008 at the Faculty Board (KFN) premises in Göteborg. (See separate time schedule)

Examination
The examination consists of three parts:
1. The first part is to write two essays, in which the participants are requested to relate his or her art-project to the philosophical perspective presented in the course, and to react upon this perspective. These essays are to be presented at the second and the third workshop.

2. The second part is to actively participate in the seminar discussions during the workshops.

3. The third part is an oral examination, where the examinee will be requested to reflect upon his or her reading of the course literature.

The number of credits that the participant will be able to earn will have to be negotiated individually by the participants themselves with their main supervisor.

Literature
Compulsory reading

Biggs, M. ur Art monitor 1/2007

Bourdieu, P. Homo Academicus (a selection)

Bourdieu, P. Meditiations Pascaliennes (a selection)

Cassirer, E. Language and Myth, Dover Publications Inc, New York, 1953

Derrida, J. “Structure, Sign and Play in the discourses of the human sciences” in Writing and Difference

Foucault, M. Diskursens ordning, Symposion Bokförlag, Stockholm/Stehag, 1992.

Fleck, L. Uppkomsten och utvecklingen av ett vetenskapligt faktum – inlednig till läran om tankestil och tankekollektiv, Shlm/Stehag, Symposion bokförlag, 1997 (a selection)

Rosengren, M. Doxologi - en essä om kunskap, Åstorp, Rhetor förlag 2002.

Rosengren, M. För en dödlig som ni vet är största faran säkerhet – doxologiska essäer, Åstorp, Retorikförlaget/Rhetor förlag (a selection) 2006.

Rosengren, M. “On creation, cave art and perception – a doxological approach”, Thesis 11 (90) #1, 2007.

Rosengren, M. ”Radical Imagination and symbolic pregnance – a Castoriadis Cassirer connection”, in Embodiment in Cognition and Culture , edited by John Michael Krois, Mats Rosengren, Angela Steidele, and Dirk Westerkamp, Amsterdam, John Benjamins Publishing Company 2007.

Rosengren, M. Kommentar till Michael Biggs, Art Monitor 1/2007


Suggested additional reading (to be chosen by the participant in cooperation with the teacher)

Cassirer, E. The Philosophy of Symbolic forms, vol. 3, The Phenomenology of Knowledge, New Haven and London, Yale University Press 1957.

Castoriadis, C. L’institution imaginaire de la société, Paris, Seuil 1975.

Castoriadis, C. Filosofi, Politik, Autonomi, Sthlm/Stehag, Symposion bokförlag, 1995

Castoriadis, C, Fenêtre sur le Chaos, Paris, Seuil 2007.

Derrida, J. Apoteket, Sthlm, Kykeon, 2007

Derrida, J. #Signatur, händelse, kontext” in Konrad Marc-Wogau (ed.), Filosofin genom tiderna - filosofin efter 1950, Sthlm, Bonniers, 2000.

Deacon, T, The Symbolic Species (1997)

Deacon, T and Sherman, J, ”How Teleology emerged – bridging the gap from physics to life”, in Embodiment in Cognition and Culture, edited by John Michael Krois, Mats Rosengren, Angela Steidele, and Dirk Westerkamp, John Benjamin’s Publishing Company, Amsterdam 2007.

Foucault, M Övervakning och Straff, Arkiv förlag, Lund, 2003

Frawley, William: Text and Epistemology, Ablex Pub. Corp., Norwood, N.J, 1987

Hacking, I. The Social construction of what?, Cambridge, Mass.:Harvard Univ. Press, 1999

Hannula, Mika et alt Artistic Research – theories, methods and practices, Göteborg Art Monitor, 2005

Karlsson, Henrik, ”Handtag, famntag, klapp eller kyss?” – konstnärlig forskarutbildning i Sverige, Sister, Skrifter 4, Göteborg 2002

Lind, T (ed), 2006, Konstnärlig Forskning – artiklar, projektrapporter och reportage, Vetenskapsrådet, Årsbok 2006.

Svenbro, Jesper: Försokratikern Sapfo och andra studier i Antikt tänkande, Glänta, Göteborg, 2007

Wallenstein, S-O: Essays, Lectures, Axl Books, cop. Stockholm, 2007

22/1 2008. 18.00, Storgatan 43, Göteborg.
Introduction and presentation of the course.

4/3 10.00 – approx. 16.00
First session.
Read:
Biggs, M, Biggs ”Lära av erfarenheten: Sätt att närma erfarenhetsdelen i praktikbaserad kunskap.”, i Art Monitor 1/2007.
Rosengren, M. Doxologi - en essä om kunskap, Åstorp, Rhetor förlag 2002.
Rosengren, M. För en dödlig som ni vet är största faran säkerhet – doxologiska essäer, Åstorp, Retorikförlaget/Rhetor förlag (a selection, to be presented at the introductory session) 2006.
Rosengren, M. Kommentar till Michael Biggs, Art Monitor 1/2007

Prepare:
A brief presentation (10-15 min) of your current project, relating it to one aspect that you find particularly intriguing, promising or provoking in the literature.

22/4 10.00 – approx 16.00
Second Session
Read:
Bourdieu, P. Homo Academicus (a selection)
Bourdieu, P. Meditiations Pascaliennes (a selection)
Cassirer, E. Language and Myth, Dover Publications Inc, New York, 1953
Derrida, J. “Structure, Sign and Play in the discourses of the human sciences” in Writing and Difference
Foucault, M. Diskursens ordning, Symposion Bokförlag, Stockholm/Stehag, 1992.

Prepare:
A presentation of a problem of central importance to you and your project that has surfaced in working with the texts and thoughts presented through the course.
You will be required, as an ‘opponent’, to prepare reflections and comments relating to one of your fellow student’s papers/presentations.

20/5
Third and last session.
Read:
Rosengren, M. ”Radical Imagination and symbolic pregnance – a Castoriadis Cassirer connection”, in Embodiment in Cognition and Culture , edited by John Michael Krois, Mats Rosengren, Angela Steidele, and Dirk Westerkamp, Amsterdam, John Benjamins Publishing Company 2007.
Rosengren, M. “On creation, cave art and perception – a doxological approach”, Thesis 11 (90) #1, 2007.
+ start working with your individually chosen reading.

Prepare
A presentation of how you intend to further the research aspect of your artistic work, relating to the general theme of the course. You will be required, as an ‘opponent’, to read/reflect and comment upon one of your fellow students paper’s/presentations.

June 2–5
Oral examination. 

Academic Writing

Kursen riktar sig främst till er som har hållit på ett tag och är inne i er skrivprocess. Ni arbetar med ert eget material, t ex del av avhandlingstext, eller någon speciell artikel. Kursen kommer att pågå under senvåren 2008 (start april), och ni träffas totalt 6 gånger, 4 timmar varje gång, ca var tredje vecka. Lärare: Christine Räisänen, Chalmers. 

Sidansvarig: Anna Frisk|Sidan uppdaterades: 2012-05-02
Dela:

På Göteborgs universitet använder vi kakor (cookies) för att webbplatsen ska fungera på ett bra sätt för dig. Genom att surfa vidare godkänner du att vi använder kakor.  Vad är kakor?